• 29.11.2016, 14:38

4 måneder har gått


Nå begynner jeg å kjenne at det er lenge siden jeg har sett henne. Nesten 4 måneder har gått. Jeg har fortsatt dager hvor jeg våkner opp hjemme og håper å finne mamma syngende på kjøkkenet, romsterende rundt, glad, varm og full av energi. Håper at alt dette bare har vært en vond drøm. Så slår det meg, at hun faktisk ikke lever lenger. Tårene presser seg på og tomheten i brystet føles enorm. Jeg holder meg opptatt; leser til eksamen, er sosial med venner, har det hyggelig og koser meg - men tanken på at mamma ikke er der når jeg kommer hjem gjør at det knyter seg i brystet. Det er rart hvordan hodet mitt tuller med meg... akkurat som om jeg går og tenker at hun bare er på reise et sted, og at jeg vil se, klemme og oppleve henne igjen snart. Det kommer nok til å gå mange år før jeg faktisk skjønner at hun er borte. Og jeg vil ta den tiden jeg trenger. 

 

Opp i alt som er vondt, prøver vi å leve livet videre uten Hege. Vi vet at hun er med oss, en del av henne finnes i alle oss som kjente henne. Vi er flinke til å tenke på alt godt som var, mammas nydelige smil og smittende latter. Alt hun har lært meg bærer jeg med meg videre, og jeg takker henne hver dag for at hun har gitt meg et fantastisk liv. 



"Kjære mammaen min. Jeg savner deg... 

Det føles godt å komme hit. Jeg opplever at jeg kommer nærmere deg. Her ligger du, asken din, i fred og ro, og jeg vet alltid hvor jeg kan finne deg. 

Selv nå, når jeg ikke kan se deg, røre ved deg eller høre deg, opplever jeg at du finnes et sted, smilende, lyttende, nær. Det kan hende jeg lurer meg selv, men jeg føler meg beskyttet, trygg, nærmest våket over når jeg kommer hit. Her kan jeg sørge, og jeg føler din støttende hånd på skulderen. 

Jeg håper du har det godt der du er nå. Jeg håper du tenker tilbake på livet ditt, at du ikke angrer på noe. Jeg håper du vet at mannen din, barna dine og alle du har gledet med ditt nærvær, tenker på deg og kjenner takknemlighet, kjærlighet og varme. En del av meg håper at du hører meg, kanskje til og med ser meg, her jeg sitter. Jeg håper du ser tårene mine, at du forstår din betydning for meg - for barna dine. Alt du har gitt oss, skal vi nå gi videre til våre. Omsorgen, kjærligheten og motet. Du vil alltid leve videre og en gnist fra deg finnes i oss. 

Hvil i fred, skjønneste mammaen min."
 

02.12.2016 kl. 01:45
Sender en stor klem, skjønner godt du savner henne og at tårene kommer lett 💛

Astrid

02.12.2016 kl. 04:50
Herregud så fint skrevet! Det rant noen tårer nå. Hun er nok ved siden av deg og passer på deg <3 Så heldig du er som har hatt en så god mor.

Lotte

02.12.2016 kl. 07:16
Jeg tror hun passer på deg og følger med deg, akkurat som pappaen min passer på meg. Det betyr ingenting hva andre måtte mene og tro om det, det er hva som er virkelig for deg som teller. Klem ❤️
fridafeather

Musikalsk, dyreglad og drømmende sykepleiestudent bosatt i Oslo. Blogger om det som engasjerer meg, ellers det som skjer i min nogenlunde normale hverdag. :)

Search

Bloggdesign

hits